Forrige gang introduserte vi BM som styrings- og måleinstrument for bedrifter, og jeg påpekte at dette er et glimrende styringsverktøy også for mindre virksomheter. Mange større bedrifter har de senere år arbeidet med BM. Men dette verktøyet er også er glimrende styringsredskap for mindre virksomheter, og en utmerket start for de som vil utvikle og profesjonalisere sin virksomhet.

Artiklene om BM vil i hovedsak være basert på boken ”Balansert målstyring” av Kjell Gunnar Hoff og Per Aksel Holving (ISBN 82-15-00165-3). På noen områder beskriver boken verktøy og situasjoner som er relevant for små og mellomstore virksomheter, men det går utmerket an å tilpasse. BM tar utgangspunkt i bedriftens visjon og strategi, og forsøker å identifisere nøkkelinformasjon som måler bedriften og dens drift på en balansert måte. Veldig ofte ser vi at man måler finansielle nøkkeltall, men hva med kundene – er de tilfreds? De ansatte?

Balanseringen

Det finansielle perspektivet. Hvordan eierne ser på oss? Avkastning som utbytte og verdistigning, sikkerhet for investeringen osv. Her ligger gjerne også interne styringstall på driftsmarginer som bruttofortjeneste og dekningsbidrag og måltall for likviditet, soliditet osv.

Det kunderelaterte perspektivet. Hvordan kundene ser på oss? - Produkt/-tjenesteegenskapene som funksjonalitet, kvalitet, pris, leveringspunktlighet – ”Image” – dimensjonen – de usynlige produktegenskaper som tiltrekker kundene. For eksempel preferanse for merkevarer, relasjoner, personlige relasjoner, virksomhetsrelasjoner, forventet leveringsevne og kvalitet.

Det interne perspektivet. Hvilke prosesser (rutiner) er sentrale. Arbeider vi metodisk og godt, eller er det mye ”armer og bein”? Har vi klare og gode rutiner? Er arbeidsmetoder og rutiner beskrevet eller er det lagret i hodet på de ansatte? Hva med innovasjon og nyskapning? Prosedyrer og rutiner rundt ettersalg?

Ansatte, læring og vekst.
Den lærende organisasjonen fokuserer på kunnskap og kompetanse. De ansatte trenger opplæring som blant annet vil sette de i stand til å forstå hva som skjer i bedriftens omgivelser, spesielt gjennom kontakt med kunder, ny teknologi, leverandører, partnere og kandidater for nyansettelser.

De fire perspektivene passer ikke for alle.
De perspektivene som er nevnt er ikke formålstjenlig for alle virksomheter. Mange offentlige virksomheter har for eksempel ikke krav til avkastning. Poenget med metoden er at man skal etablere et sett med måltall som gir balansert informasjon om virksomheten, og som ikke bare fokuserer på tradisjonelle tema som nøkkeltall.

Økonomer må endre fokus.
Forfatterne av boken ”Balansert målstyring” ( Hoff og Holving) påpeker i boken at den strategiske horisont for mange virksomheter og bransjer er kortere enn tidligere. Sitat: ”Skal ledere kunne være proaktive i et slikt perspektiv må økonomirapporteringen i virksomheten endres. Økonomiavdelingen må blant annet skifte fokus fra å være den avdelingen som registrerer utviklingen og produserer avviksrapporter og analyser, til mer aktiv deltagelse i selve forretningsdriften. Eller sagt på en annen måte: regnskaps- og økonomirapportering må avløses av rapportering som gir styringsinformasjon om virksomheten også holder kuren mot de strategiske målene.” Sitat slutt.

I ukene fremover kommer vi tilbake med flere artikler som utdyper de ulike perspektivene, men vi kommer også med andre interessante modeller og teknikker omkring temaet klar sikt gjennom helhetlig virksomhetsstyring. Skulle dette være interessant kan du også delta på Admit Forum eller følge vårt kurs i Balansert Målstyring