|
 Økonomene må på banen og se fremover – ikke bakover! I
tiden fremover vil vi på denne bloggen rette fokus mot forretningsutvikling, styringsdata
og helhetlig virksomhetsstyring.
Gjennom over 20 år nå har jeg sittet som deltager på styrerommet og gang på gang vært frustrert over manglende styringsdata og relevant styringsinformasjon. Det veldig frustrerende å bli tvunget til å ta beslutninger basert på mangelfulle eller usikker informasjon.
La meg gi deg et par eksempler!
Forestill deg at du er leder for en bedrift som leverer varer og
tjenester. I mai begynner det å bli lite kontrakter, og du begynner å
tenke på om du må sende ut permitteringsvarsel. Du har 4 selgere som
alle melder om mange prospekt (”nesten-kontrakter”) som de regner med å
dra i land. Du ymter frampå om at vi kanskje for sikkerhets skyld
skulle sendt ut permitteringsvarsel men blir sterkt frarådet – ja noen
bruker sågar uttrykket ”galskap”. ”Med alt vi har på beddingen nå,
blir det haugen på” er omkvedet. Dessuten er det ferieavvikling. Du lar deg overtale og 4
måneder senere – i september – får du fremlagt resultatrapport som
viser store underskudd for 2. tertial (mai – august), og det går etter
hvert gått opp for deg at du ikke skulle lyttet til rådene, men bare
permittert. Å… denne beslutningen kostet dyrt! … eller neste eksempel
Forestill deg at du sitter i styremøte i februar, og får presentert et
stort underskudd for siste tertial (september – desember). Bedriften
har hatt mye å gjøre i perioden og du blir helt stum av overraskelse,
fordi du på siste styremøte fikk presentert et glimrende overskudd for
2. tertial (mai – august). Dette til tross for at det hadde vært
avviklet ferie i perioden. Dette tror jeg ikke på – her er noe galt –
tenker du, og har sannsynligvis helt rett. Periodiseringsfeil eller
manglende periodisering heter det blandt økonomer!
|
Om Forfatteren |
|
 Terje Græsdal har arbeidet med økonomiske spørsmål og styrearbeid i 30 år, hvorav flere av oppdragene har omfattet endringsprosesser, omstillinger nedbemanning og snuoperasjoner. Har han i voksen alder tatt tilleggsutdannelse i organisasjonspsykologi og endringsledelse, og senest i år gjennomført Innovasjon Norges kurs i styrearbeid. Ytterligere opplysinger finner du i styrekandidater.no sitt nettstedet som drives av Innovasjon Norge.
|
Dessverre opplever jeg også for ofte at mindre virksomheter
mangler både ajourførte regnskaper og budsjetter. Noen er flinke, og de flest
av disse overlever også i lengden. Naturligvis går det galt noen ganger, men
min erfaring er at de som har god oversikt sjeldnere får økonomiske problemer.
Og for all del, det er helt naturlig, fordi vi ser signalene tidligere og
rekker å sette inn tiltak før det er for seint. Ofte opplever jeg også at de
som har orden på økonomirutinene, i tillegg overvåker enkelte nøkkeltall som
ordrereserve, dagsomsetning, antall prospekts som normalt fører til kontrakt
osv.
Det er dette vi nå skal rette fokus mot fremover – styringsdata og måleinstrumenter. I en
serie fremover tar vi for oss ulike instrumenter og modeller, der vi retter
fokus mot ulike behov for styringsdata og med eksempler på måleinstrumenter som
vi mener kan være nyttige.
Jeg sammenligner ofte det å drive bedrift med bilkjøring. La
meg vise deg noen paralleller her! Som bilfører vet du godt hvor viktig det er
å ha klar og god sikt gjennom frontruta. Budsjett, nøkkeltall for
ordrereserver, antall prospekts som normalt fører til kontrakt er
nøkkelinformasjon som kan gi bedre oversikt fremover. I tillegg til god sikt
ønsker du instrumenter som speedometer for å følge med at du holder lovlig
fart, oljetrykksmåler og temperaturmåler for å følge med at motoren arbeider
godt. Du ønsker klimaanlegg for å holde behagelig temperatur i bilen. Ser du
parallellen til de ansatte her? Er de ansatte slitne, eller sprudler de av
overskudd? Er sykefraværet på et normalt nivå, eller har det steget i det
siste? Er bedriften din i stand til å tåle arbeidsbelastningen fremover? Har de
ansatte det bra, eller tenker flere av dem på å slutte på grunn av stress og
vanskelige arbeidsforhold?
”Balansert målstyring” – BM – (Balance scorecard) er etter
min mening et glimrende verktøy for å skaffe seg bedre oversikt over
virksomheten. Min erfaring er at mange større bedrifter benytter BM men det er
etter min mening også et glimrende verktøy for mindre virksomheter. I ukene
fremover kommer vi tilbake med en nærmere presentasjon av BM og andre styrings-
og måleinstrumenter for ledelse og drift av virksomheter.
Sitat fra Wikipedia:
Balansert målstyring (BM) er det norske
begrepet for strategi og ytelsesmålingsverktøyet Balanced scorecard.
De seneste årene har Balansert målstyring vært et
av de ledelsessystemene som har hatt størst fremgang og tyngde globalt innen
både offentlig og privat sektor. Konseptet ble første gang lansert på starten
av 1990-tallet av to amerikanske akademikere, Robert S. Kaplan og David P. Norton.
Ledelsessystemet er omtalt og klassifisert av Harvard Business School som et av de
viktigste tilskuddene innen ledelseslitteraturen de siste 75 årene.
Balansert målstyring slik det fremstår i dag,
baseres på et flerdimensjonalt rammeverk for å kunne implementere og
ytelsesmåle vedtatte strategier på alle nivåer i en organisasjon.
BM er altså en anerkjent metode som går ut på å
etablere styrings- og måleinstrumenter på en balansert måte. Dette gir deg
tilgang til informasjon som gjør at beslutninger og korrigerende tiltak kan
settes inn i tide – slik at du vet at det er bensintanken som er tom og ikke
bensinmåleren som er ødelagt. I Admit er vi allerede i gang med en gruppe
bedrifter som arbeider med innføring av BM. I løpet av høsten starter vi også
opp en ny gruppe, for bedrifter som ønsker bedre kontroll og oversikt over
engen virksomhet.
Neste gang går vi mer detaljert inn på Balansert Målstyring som verktøy. |
